Hei alle saman.
Det er blitt ei stund sidan sist eg skreiv her på bloggen, men slik er det i jula, tida går fort. Det er mange ting eg tenkte eg kanskje skulle få gjort i jula.
- Å rydde opp i mitt personlige arkiv, som inneber eit par permar med alle papir eg har moteke frå forskjellige instansar er ein av dei.
- Å fikse nokre småting på bilen er ein annan.
Men papira ligg på romet mit her hos mamma på same måten som eg la dei i frå meg for nesten ein månad sidan. Og den einaste oppdatirnga på bilen er at eg har kobla radioantenna til spelaren. Og no sit eg då her på nyttårsafta etter ein kjempegod middag i lag med bror min og mor mi. Angrar eg på at orden ikkje er oppnådd i papira, medan tida i staden har gått til timevis med muliplayer i Gears of War 2 og kiking på sesong 2 av Lost i lag med broren min? Eller lange kveldar på besøk hos gode vener, der leggetida alltid på magisk vis strekk seg longt over 2? Nei eg angrar ikkje på at eg har brukt jula til desse tinga. Eg er takksam for at eg kan få lov til å gjere det. Eg er ein del av eit svært heldig mindretal.
Den seinare tida har eg blitt meir og meir merksam på kva som skjer rundt om i verda. Dei fleste har vel fått med seg at kamphandlingar har blussa opp i Midtvesten. Eg skal ikkje påberope meg for mykje kunnskap om det som skjer mellom Israel og Hamas i desse dagar. Men eg tykkjer svært synd på dei folka som er ramma.
Uskuldige på begge sider er blitt offer for raketter, sendt avgarde fleire mil i frå måla dei treff. Eg kan forstå at Israel er nøydde til å forsvare seg når Hamas sender rakettar inn i landet deira mot tilsynelatande tilfeldige mål. Men eg kan og forstå (ærleg talt kan eg vel ikkje starte på å inbille meg det eingong, men eg vel å seie det slik.) frykten blant sivile både i Israel og på Gaza-stripa, som føler seg fanga mellom to stridande makter dei ikkje kan påvirke. Hamas blir av Israels talspersonar kalla ein terroristorganisasjon, og det er denne organisasjonen, som tok makten i Gaza gjennom kupp, Israel vil nedkjempe. Israel påstår at dersom Hamas gir opp sine angrep på Israelske mål, vil også Israel leggje våpena ned. Men ingen er villige til å legge øksa ned fyrst. Lat oss håpe på moglegheita for ei rask løysing på denne konflikta, endå historia viser at dette kan bli vanskelig.
Grunnen til at eg tek opp dette i eit "godt nyttår" innlegg er enno litt uklar for meg sjølv. Men eg meiner ikkje å seie at dykk ikkje skal feire i kveld og kose dykk med gode vener. Eg skal sjølv i kalas litt seinare, og har vorte beden i eit par andre. Eg dreg dit med glede over at eg har vener som vil vere saman med meg på nyttårsafta. Og eg har som sagt brukt massevis av tida mi på meir eller mindre meiningslause ting. Med meir eller mindre godt samvit.
Det eg vil seie er at no startar det eit nytt år, klisjeane er mange, blanke ark, teiknestifter og Gud veit kva. Kanskje er det mest symbolsk, men eg håpar på at eg sjølv, og gjerne fleire, dette året kan vende blikket litt utanfor mine eigne trygge stoveveggar, og prøve å finne måtar eg kan være litt til nytte for folk som virkeleg er i naud.
Med desse tankane ut av hovudet og ned på "papiret" vil eg berre få seie det som eigentleg var bodskapen:
Godt nytt år folkens!!
Lat oss håpe det vert eit flott eit :)
1 kommentar:
Godt nyttår til deg også, kompis ;)
Utrolig kjekt å følge med på bloggen din også, selv om jeg ikke alltid kommenterer. Keep up the good work.
Skal prøve å komme meg en tur til Trondheim i løpet av framtiden!
Btw, tusen takk for verdens koseligste julekort. Dere er så søte!!
Legg inn en kommentar